Smiing er arbeidsstykke eller emne oppnådd ved å smi deformasjon av metallblokker. De mekaniske egenskapene til metallemner kan endres ved å påføre trykk for å produsere plastisk deformasjon. Smiing kan deles inn i kald smiing varm smiing og varm smiing i henhold til temperaturen på emnet under bearbeiding. Kaldsmiing behandles vanligvis ved romtemperatur, mens varmsmiing behandles ved en omkrystalliseringstemperatur som er høyere enn metallemnet.
Smiding skal også underkastes varmebehandling etter smiing etter smiing. Hensikten med varmebehandling etter smiing er å myke opp strukturen først, redusere vanskeligheten med grovbearbeiding, og enda viktigere, eliminere nettverket av sekundære karbider og redusere belastningen av den letteste varmebehandlingen.
Den endelige smitemperaturen på smiingen er over 800â, og emnet kan kjøles skikkelig i luften etter smiing, men det er lett å knekke hvis kjøletemperaturen er for lav. Derfor, kald til 600â før den må inn i ovnen, og i temperaturområdet 600-680â for å fullføre perlitttransformasjonen.
Denne typen valser har høyt karboninnhold og er lett å utfelle retikulerte sekundære karbider langs korngrensene etter smiing på grunn av langsom avkjøling. Imidlertid skader nettverkskarbider styrken og seigheten til valsen og øker risikoen for valsebrudd. Derfor må nettverkskarbider fjernes fra varmebehandlingsprosessen etter smiing. Ellers må denne oppgaven vurderes i den endelige varmebehandlingen, som må varmes opp til svært høye temperaturer, noe som resulterer i ulempene med at korn og mikrostruktur blir grovere.
Hensikten med sfæroidiserende glødingsbehandling på smiing er å få sekundærkarbidene til å fordele seg i jevn og fin sfærisk partikkelform og oppnå granulær perlittstruktur. I nesten lang tid med isolasjon kan oppnå ovennevnte formål, kan flertrinns kald sfæroidiseringsprosess få en tilfredsstillende sfæroidiseringseffekt, noe som har blitt bevist ved produksjonspraksis av hundrevis av ruller.
Hardheten til smiemnet etter smiingsvarmebehandlingen er 35-40, og maskineringsytelsen er mellom smistålvalsen og støpejernsvalsen. Grov bearbeiding med karbidblad kan oppnå høyere maskineringseffektivitet.